Det er kanskje litt for godt til å være sant når 10cc varmer opp for Sweet for vi snakker her om to av de største bandene i musikkhistorien og hvor 10cc har solgt rundt 30 millioner plater så har Sweet passet på å selge rundt 55 millioner plater mens 34 av deres låter har vært nr 1 hits verda over. Det var imidlertid akkurat dette som skjedde denne fredagen på Kraftfestivalen for dette var året hvor arrangøren åpenbart hadde bestemt seg for å trosse alt som fantes av naturkrefter og vise at det faktisk er mulig å overgå alt av forventinger så lenge man står hardt nok på.
Sweet på sin side var et av glamrockens største og det er ikke til å legge skjul på at selve glam-aspektet har forfalt en smule de siste årene etterhvert som gutta har blitt godt voksne. Alder er som kjent ingen hindring og man ser stadig vekk at fortidens helter blir bare bedre og bedre med årene som går og det er nok ikke helt utenkelig at det i stor grad skyldes at de endelig er ferdig med alt dette suksess-jaget og nå nyter livet alt hva de kan nå som de er ute på det som fort kan vise seg å være deres siste turne.
Det kom derfor ingen store overraskelser i selve spillelisten denne kvelden; de stor hitlåtene kom som perler på en snor og hele konserten var en enorm gavepakke til fansen som har fulgt de i noen tiårDe som kanskje forventet seg såkalte eldrehjems-versjoner satte nok gebisset i hersen når gutta åpnet med et trøkk og en energi som satte flere unge rockeband fullstendig i skyggen! Gitarene føltes ofte som en vegg som traff en rett i pannebrasken og Pete Lincoln var et fyrverkeri i front der han aktivt varierte mellom å sjarmere kveldens kvinnelige del av publikummet og synge som en rockegud fra en svunnen tid godt flankert av Andy Scott og Tony O´Hara mens Bruce Bisland tok fullstendig av på trommer! Det er sjelden jeg legger så merke til en trommis, men denne intensiteten og innlevelsen var noe av det desidert kuleste jeg har sett; mannen er jo ikke 20 lenger!
Det å høre denne gjengen dra Fox On The Run, Action, Wig-Wam og The Ballroom Blitz var en like utrolig som unik opplevelse og jeg har vanskelig for å tro at det finnes en eneste skribent som faktisk tar seg bryderiet med å vurdere hver minste detalj når Sweet spiller.
Dette er nostalgi i moderne innpakning og det er en fest som dessverre må ta slutt, men underveis fikk vi noen av historiens største rockelåter servert et nesten idiotisk trøkk og jeg tviler ikke ett sekund på at både den ene og den andre fikk det trangt i buksa når Sweet avsluttet med The Ballroom Blitz hvor de mest trolig tømte seg for siste rest av energi.
Om det skulle vise seg å være deres siste turne – som er mer enn litt trolig – så kunne i underkant av tusen indre østfoldinger denne kvelden gå hjem i den viten at de fikk oppleve noe helt spesielt; ikke bare var det mye mulig siste gang Sweet spilte på norsk jord, men de gjorde det på Kraftfestivalen i Askim. Det står mer enn litt respekt av den der.
BONUS
