Når vokalisten er tidligere gitarist i ingen ringere enn Kaizers Orchestra og bandet i seg selv går for å være en live-favoritt blant norske konsertgjengere så er det lov å ha forventninger selv om man selv ikke akkurat har de på sine egne spillelister. En slik tilnærming kan resultere i en krutegod konsertopplevelse så vel som å gå rett i dass. Denne? Nå ble riktignok øra mine tidvis skambanket, men i dass gikk det så absolutt ikke.
Med tekster av den slagferdige så vel som politiske sorten presentert i et alt annet enn mykt lydbilde så er Skambankt litt i samme gate som Honningbarna. Bare en del mer voksne, definitivt penere antrukket på scenen, absolutt roligere på scenen, men også langt mer hardtslående der de befinner seg i den hardere enden av rockeskalaen uten å noen gang tippe over i normal hardrock. Uten tvil noe som kan splitte folket og jeg tror faktisk at de syntes det var helt greit; foran scenen var det bra med folk som storkoste seg med bandet som faktisk var der for dem og alle andre passet på å teste ut ølkranene.
Dette er vel omtrent det punktet flere tenker «hvorfor i alle dager får han skrive om Skambankt? han skjønner jo ikke greia». Godt mulig. Men det var uten tvil en artig opplevelse og deres sorte skjorter kombinert med sceneteppet deres resulterte i en ganske så grei visuell stil på bildene så det ville ha vært reint for gæli å ikke ha publisert de. Musikken? Fansen storkoset seg og det er alt som teller!
BONUS
